Jogging...Apport

Jeg vet ikke om jeg skal si det, eller om jeg skal skjemmes... jeg sier det jeg!! Vi har vært ute på vår første joggetur!! Den ble ikke lang og det gikk ikke fort, kan ikke gape over for mye når jeg endelig har innsett at vi er i for dårlig form, dette gjelder vel mer meg enn Carbo, men han trenger også mer fysisk trening enn det han har fått, med tanke på at vi går en ganske aktiv agility- og runderings- sesong i møte. Det er greit at han løper løs hver eneste dag, men det er ikke nok med tanke på det energinivået han ligger på. Målet er at jeg skal klare å jogge litt iallefall tre ganger i uka nå til å begynne med, så håper jeg at formen kommer sigende etterhvert. Det er bare å sko seg med isbrodder og legge avgårde. (typisk meg å finne ut slike ting på feil årstid...) God tur!!

Vi hadde en runde med apporten i går og jeg må nok bare være tååålmoooodig!! Han tar den og slipper den med èn gang. Er den i munnen i 1 sekund, så er det maks! Og jeg vet da hvorfor, jeg har lagt bort klikkeren for lenge siden og det er i grunnen ganske interessant å se hvor lang tid det tar og hvor mye trening som må til for at "feillæring" skal gå i glemmeboka til fordel for noe nytt på samme område! Vel, man lærer av sine feil og her er det bare å trene inne en god stund til.
Jeg har bitt meg fast i tanken om at han skal lære forskjellige ting på den måten det passer meg, og ikke ham. Det går faktisk an det, å legge opp treningen slik at han forstår at slik skal det gjøres. Det er snakk om å planlegge treningen ned til den minste detalj, og finne ut hvordan jeg vil at det skal bli. Det er ikke snakk om å trene på en måte som ikke passer hunden, men å faktisk gi ham en tjangs til å forstå hva jeg vil. Man vil jo gjerne nå målet raskt og det kan resultere i at man hopper videre til neste metode om den man har begynt på ikke fungerer så og si momentant. Hva får man ut av det? Jo, forvirring og frustrasjon. Jeg vet det, har vært der, har gjort det;)
Nå tenker vi nytt og jeg kan jo si at jeg allerede har sett fremskritt etter noen få økter med apporten. En annen ting er jo at vi ser på enkelte øvelser som veldig vanskelige og i grunnen så har vi kanskje bare et bittelite håp langt der fremme om å mestre den bestemte øvelsen. Det er jo også med på å ødelegge ganske så mye på startfasen i innlæringen. Eks: jeg har aldri likt lineføring og da mener jeg ALDRI! (ikke sant Janniche?!?) Jeg har alltid sett på den øvelsen som gørr kjedelig og har ikke helt skjønt hvorfor den finnes en gang. Vi trente sjelden på den...det var før...nå kan vi godt ta en økt med lineføring innimellom alt det andre og det er jo fordi jeg har gjort den så mye mer spennende enn den egentlig er. Min missnøye med hele denne kjedelige øvelsen smittet jo selvfølgelig over på hunden som heller ikke hadde spesielt lyst til å trene på denne forferdelige kjedelige tingen og det ga han jo klart uttrykk for til tider, og det gjorde jo ikke iveren etter å trene på dette noe større, i grunnen...
Vel, vi har kommet oss over den kneika også, som så mange andre:) Det gjelder å ha tro på det man driver med og å stå på for å nå de målene man setter seg!!
Til neste gang; god treningsøkt!!