onsdag 15. april 2009

Vi har trent masse i påska:))


Fvf er til tider litt uryddig fremdeles. Han følger bra på vendinger og tempoforandringer, men er litt vimsete på strekk, synes jeg, vi får bare trene på.

Avstand, her har han bra momenter og vi mangler bare noen meter avstand.

Dekk under marsj har vi også trent på og vi må sikre dekken.

Ståmomentet har jeg etter råd forandret kommando på, det er fremdeles stå, men ikke stååå... Fungerer mye bedre og jeg ser at vi kan få tilbake den flotte ståen jeg har klart å ødelegge!

Hopp over hinder med sitt, her er utfordringen å få ham rett foran hinderet og ikke ved siden av. Jeg må passe på at jeg sier sitt i rett øyeblikk.

Enda en gang: tusen takk til Janniche for hjelpa med apporten, nå har det endelig gått opp et lys og den bukken skal faktisk holdes, ikke spyttes ut etter 2 sekunder! Tålmodighet viser seg å være gull verdt... Janniche stod med ball synlig og jeg stod med bukken, han tok den og jeg vet ikke hvor mange ganger han spyttet den ut etter et sekund eller to, jeg plukket opp og vi startet igjen. Tilslutt forstod han at hvis han holdt den lenger og uten tygg fikk han ballen. Endelig! Har han forstått det nå? spurte vi oss selv, jo vi trodde det, men på neste rep viste han at han ikke helt hadde skjønt det... etter enda noen feiler, holdt han og fikk belønningen. Inn i bilen og pause. Ut igjen og prøve. Da satt han lenge og vi kunne nesten høre at det gikk rundt i hodet hans, hva er det jeg skal gjøre med denne, jo jeg skal holde den! Juhuu!! På neste økta begynte jeg å ta litt på bukken og jeg merket at han holdt den fastere da, flinkeste gutten! Da er det bare resten igjen...:))

Vi har masse å ta tak i frem til debut i kl II, men jeg synes vi er på god vei:))

mandag 6. april 2009

Gode økter sist helg:)


Endelig er vi godt i gang med treninga igjen etter en altfor lang pause!
Egentlig så tror jeg nok det er sunt med en pause innimellom og når man da trener igjen er det utrolig gøy å se at ting man har terpet på sitter (iallefall noe). Teflon er det noe som heter og det finnes kanskje i de fleste hjerner... men det trenger vi vel ikke gå mer inn på her;) Mye sitter og noe har blitt bedre med modning og noe er borte og totalt ukjent...
Lørdag trente vi utenfor vogna og folk som går forbi er ikke lenger noen forstyrrelse, vi trener og da er det ikke så mye annet som er viktig:)

Vi fikk trent en god del fvf, og jeg liker framgangen vi har her. Han går mye bedre enn før, mer ryddig og i fin posisjon. Nå går jeg ikke lange strekker, men har masse vendinger, holdter, sideforflytninger, rygging og tempoforandringer. Dette er ikke kjedelig lenger og derfor har vi minimalt med lyd, YES!!

På hopp over hinder med sitt, er det kun sittmomentet som må finpusses. Han setter seg ofte litt for nært hinderet og gjerne litt ut mot siden, jeg vil gjerne ha ham litt lenger ifra hinderet, og midt på, men jeg ser jo at han ikke har problemer med å hoppe tilbake de få gangene jeg har tatt hele øvelsen. Jeg tør ikke gjøre det så ofte, men deler opp øvelsen i to. Jeg ser for meg at sitten forsvinner om han finner ut at han skal tilbake alikevel så da snur han på andre siden av hinderet og hopper tilbake på egen hånd. Slike feller har vi jo ikke gått i tidligere, eller hva...?

Ruta var et kapittel for seg selv i dag, etter et par sendinger der han ikke skjønte bæra, kom han plutselig på at jo, det var i ruta han skulle stå, når jeg sa stå:)

Avstand trente vi også på og den begynner å bli riktig så bra. Jeg varierer veldig om jeg bruker håndsignal i tillegg til kommando og han reagerer like bra på bare kommando. Jeg varierer også mye på hvor jeg står i forhold og egentlig så vet han vel ikke hva som kommer, det ser ut til å fungere:) Øker på avstand etterhvert her nå, det er det som er neste skritt og vi skal ta et museskritt i gangen fortsatt:))

På søndag fikk vi endelig tatt en økt sammen med Frosta jentene våre, Janniche og Tia:)) Tusen takk for hjelpen, gode observasjoner, konstruktiv kritikk og gode tips!! Slikt kommer vi videre av:))

torsdag 26. februar 2009

Trening...??!!


Jo vi trener da litt... har vært en rolig periode nå, men håper virkelig at vi finner formen igjen! Ble en økt sist lørdag med avstand, ruta, innkalling med stå, mannekeng og fvf. Utrolig oppløftende økt må jeg si, han satte kursen rett ut til midten av ruta og gjorde som han fikk beskjed om, stå eller dekk. Jeg går alltid ut og belønner der han er når han er der han skal være...!! Jeg har ikke satt sammen hele øvelsen og det skal jeg heller ikke gjøre, redd jeg får en tyvstart fra dekken om jeg gjør det. Jeg har trent slutten for seg og han kommer i fot når han får kommando om det, uannsett hvor han er i forhold til meg, variasjon har jeg fokusert på her også og lagt denne treninga til hvor som helst, ikke bare ifra ruta.
På avstand gikk det også greit, han har fantastiske neddekk (om jeg så må si det selv), det vi jobber mest med er oppsitt. Den ser jeg for meg kan bli treg om jeg øker avstanden for fort, eller hva? Iallefall så har vi ennå klart å beholde oppsitt i et steg og det er jo målet fremover også:)
Innkalling med stå driver jeg å surrer litt rundt med hensyn til hvordan jeg skal trene den inn. Han vet jo hva stå betyr, og jeg vil at selve innkomsten skal være belønningen for en knall stå hvis du skjønner? Mer kommer om dette.
Fri ved fot har jo alltid vært et kapittel for seg selv, jeg trenger stress trening på denne for å få bort lyd. Jeg må være stresset, så likt konkurranse som mulig. (eller slutte å stresse under konkurranse) Når jeg er rolig så er det heller ingen lyd... og det var ikke antydning til det i denne økta, hva er det som gjør at flere og flere plages med dette?? Hva har vi gjort feil, kan noen si meg det?? Det må jo være en grunn!!
Mannekengen er bare noe vi sysler med etterhvert som sitt/stå/dekk momentene blir utviklet, dekken er på plass og de andre jobber vi videre med:))

mandag 2. februar 2009

Jogging...Apport

Jeg vet ikke om jeg skal si det, eller om jeg skal skjemmes... jeg sier det jeg!! Vi har vært ute på vår første joggetur!! Den ble ikke lang og det gikk ikke fort, kan ikke gape over for mye når jeg endelig har innsett at vi er i for dårlig form, dette gjelder vel mer meg enn Carbo, men han trenger også mer fysisk trening enn det han har fått, med tanke på at vi går en ganske aktiv agility- og runderings- sesong i møte. Det er greit at han løper løs hver eneste dag, men det er ikke nok med tanke på det energinivået han ligger på. Målet er at jeg skal klare å jogge litt iallefall tre ganger i uka nå til å begynne med, så håper jeg at formen kommer sigende etterhvert. Det er bare å sko seg med isbrodder og legge avgårde. (typisk meg å finne ut slike ting på feil årstid...) God tur!!

Vi hadde en runde med apporten i går og jeg må nok bare være tååålmoooodig!! Han tar den og slipper den med èn gang. Er den i munnen i 1 sekund, så er det maks! Og jeg vet da hvorfor, jeg har lagt bort klikkeren for lenge siden og det er i grunnen ganske interessant å se hvor lang tid det tar og hvor mye trening som må til for at "feillæring" skal gå i glemmeboka til fordel for noe nytt på samme område! Vel, man lærer av sine feil og her er det bare å trene inne en god stund til.
Jeg har bitt meg fast i tanken om at han skal lære forskjellige ting på den måten det passer meg, og ikke ham. Det går faktisk an det, å legge opp treningen slik at han forstår at slik skal det gjøres. Det er snakk om å planlegge treningen ned til den minste detalj, og finne ut hvordan jeg vil at det skal bli. Det er ikke snakk om å trene på en måte som ikke passer hunden, men å faktisk gi ham en tjangs til å forstå hva jeg vil. Man vil jo gjerne nå målet raskt og det kan resultere i at man hopper videre til neste metode om den man har begynt på ikke fungerer så og si momentant. Hva får man ut av det? Jo, forvirring og frustrasjon. Jeg vet det, har vært der, har gjort det;)
Nå tenker vi nytt og jeg kan jo si at jeg allerede har sett fremskritt etter noen få økter med apporten. En annen ting er jo at vi ser på enkelte øvelser som veldig vanskelige og i grunnen så har vi kanskje bare et bittelite håp langt der fremme om å mestre den bestemte øvelsen. Det er jo også med på å ødelegge ganske så mye på startfasen i innlæringen. Eks: jeg har aldri likt lineføring og da mener jeg ALDRI! (ikke sant Janniche?!?) Jeg har alltid sett på den øvelsen som gørr kjedelig og har ikke helt skjønt hvorfor den finnes en gang. Vi trente sjelden på den...det var før...nå kan vi godt ta en økt med lineføring innimellom alt det andre og det er jo fordi jeg har gjort den så mye mer spennende enn den egentlig er. Min missnøye med hele denne kjedelige øvelsen smittet jo selvfølgelig over på hunden som heller ikke hadde spesielt lyst til å trene på denne forferdelige kjedelige tingen og det ga han jo klart uttrykk for til tider, og det gjorde jo ikke iveren etter å trene på dette noe større, i grunnen...
Vel, vi har kommet oss over den kneika også, som så mange andre:) Det gjelder å ha tro på det man driver med og å stå på for å nå de målene man setter seg!!
Til neste gang; god treningsøkt!!

søndag 1. februar 2009

Vi trener på:)

Vi fikk en liten økt i går også, på p-plassen til et kjøpesenter. Her trente vi avstand og sideforflytninger og litt rygging.
Avstanden gikk veldig bra, virker som han begynner å forstå sitt fra dekk nå...;) Kjappe oppsitt og i et steg.
Sideforflytningene gikk også bra, skritt til høyre er jo ikke noe problem, verre er det til venstre. Til å begynne med rotet jeg det litt til med hvilken fot jeg skulle begynne med og han satt pal, han, ble nesten litt sånn dytte/klengeting utav det:/ Nå har jeg iallefall funnet ut at jeg må starte med høyrefoten og alt går så mye bedre:))
Ryggingen har vi inne i front, og har begynt så smått å få til et skritt bakover fra utgangsstilling, bare å trene på.
Carbo elsker slike små økter her og der og jeg synes nesten at vi har mer igjen for det enn noe annet:)) Fortsett slik...!!

fredag 30. januar 2009


Er dette kort nok sving...?!

Nok en agilitytrening:)

Vi har vært på nok en agilitytrening og jeg har fått noe å tenke på. Jeg må virkelig finne ut hva jeg vil og hvordan jeg skal handle Carbo på banen og gjøre det likedan for hver gang.. Jeg ser jo at det er store fordeler med å gjøre det slik, man får en hund som blir sikker på hva han skal gjøre om fører gjør slik:)
Takk til Annica og de andre for hjelp og veiledning:)

Vi begynte treningen med å trene korte svinger etter hinder og planen er da at om jeg stopper der han tar sats, så skal han vite at han ikke skal videre, men svinge av, greit i stillestående på et hinder, men legg på 3-4 hinder og se om du er rask nok til å stoppe i rette øyeblikk med Carbo i løypa...!!! En annen utfordring er jo å ha ham på høyresiden, det må jo også huskes å trene på. Uannsett, utrolig bra trening og her gjelder det å planlegge treningen ned til den minste detalj, det er jeg jo flink til, verre er det å følge planen.. full skjerpings nå!!