Vi har trent masse i påska:))

Fvf er til tider litt uryddig fremdeles. Han følger bra på vendinger og tempoforandringer, men er litt vimsete på strekk, synes jeg, vi får bare trene på.

Avstand, her har han bra momenter og vi mangler bare noen meter avstand.

Dekk under marsj har vi også trent på og vi må sikre dekken.

Ståmomentet har jeg etter råd forandret kommando på, det er fremdeles stå, men ikke stååå... Fungerer mye bedre og jeg ser at vi kan få tilbake den flotte ståen jeg har klart å ødelegge!

Hopp over hinder med sitt, her er utfordringen å få ham rett foran hinderet og ikke ved siden av. Jeg må passe på at jeg sier sitt i rett øyeblikk.

Enda en gang: tusen takk til Janniche for hjelpa med apporten, nå har det endelig gått opp et lys og den bukken skal faktisk holdes, ikke spyttes ut etter 2 sekunder! Tålmodighet viser seg å være gull verdt... Janniche stod med ball synlig og jeg stod med bukken, han tok den og jeg vet ikke hvor mange ganger han spyttet den ut etter et sekund eller to, jeg plukket opp og vi startet igjen. Tilslutt forstod han at hvis han holdt den lenger og uten tygg fikk han ballen. Endelig! Har han forstått det nå? spurte vi oss selv, jo vi trodde det, men på neste rep viste han at han ikke helt hadde skjønt det... etter enda noen feiler, holdt han og fikk belønningen. Inn i bilen og pause. Ut igjen og prøve. Da satt han lenge og vi kunne nesten høre at det gikk rundt i hodet hans, hva er det jeg skal gjøre med denne, jo jeg skal holde den! Juhuu!! På neste økta begynte jeg å ta litt på bukken og jeg merket at han holdt den fastere da, flinkeste gutten! Da er det bare resten igjen...:))

Vi har masse å ta tak i frem til debut i kl II, men jeg synes vi er på god vei:))

Gode økter sist helg:)

Endelig er vi godt i gang med treninga igjen etter en altfor lang pause!
Egentlig så tror jeg nok det er sunt med en pause innimellom og når man da trener igjen er det utrolig gøy å se at ting man har terpet på sitter (iallefall noe). Teflon er det noe som heter og det finnes kanskje i de fleste hjerner... men det trenger vi vel ikke gå mer inn på her;) Mye sitter og noe har blitt bedre med modning og noe er borte og totalt ukjent...
Lørdag trente vi utenfor vogna og folk som går forbi er ikke lenger noen forstyrrelse, vi trener og da er det ikke så mye annet som er viktig:)

Vi fikk trent en god del fvf, og jeg liker framgangen vi har her. Han går mye bedre enn før, mer ryddig og i fin posisjon. Nå går jeg ikke lange strekker, men har masse vendinger, holdter, sideforflytninger, rygging og tempoforandringer. Dette er ikke kjedelig lenger og derfor har vi minimalt med lyd, YES!!

På hopp over hinder med sitt, er det kun sittmomentet som må finpusses. Han setter seg ofte litt for nært hinderet og gjerne litt ut mot siden, jeg vil gjerne ha ham litt lenger ifra hinderet, og midt på, men jeg ser jo at han ikke har problemer med å hoppe tilbake de få gangene jeg har tatt hele øvelsen. Jeg tør ikke gjøre det så ofte, men deler opp øvelsen i to. Jeg ser for meg at sitten forsvinner om han finner ut at han skal tilbake alikevel så da snur han på andre siden av hinderet og hopper tilbake på egen hånd. Slike feller har vi jo ikke gått i tidligere, eller hva...?

Ruta var et kapittel for seg selv i dag, etter et par sendinger der han ikke skjønte bæra, kom han plutselig på at jo, det var i ruta han skulle stå, når jeg sa stå:)

Avstand trente vi også på og den begynner å bli riktig så bra. Jeg varierer veldig om jeg bruker håndsignal i tillegg til kommando og han reagerer like bra på bare kommando. Jeg varierer også mye på hvor jeg står i forhold og egentlig så vet han vel ikke hva som kommer, det ser ut til å fungere:) Øker på avstand etterhvert her nå, det er det som er neste skritt og vi skal ta et museskritt i gangen fortsatt:))

På søndag fikk vi endelig tatt en økt sammen med Frosta jentene våre, Janniche og Tia:)) Tusen takk for hjelpen, gode observasjoner, konstruktiv kritikk og gode tips!! Slikt kommer vi videre av:))